Fra slutten av 1990-årene har Furnes Historielag hatt avtale med eieren av husmannsbruket Brodal om å få disponere tunet og bebyggelsen på bruket som historieformidler. Bruket ligger 1 km. nord for Gjerlukrysset vest for fjellveien og Vesleelva.

Brodal er et av få gjenlevende husmannsbruk i Furnes der bygningene er bevart i opprinnelig stand med våningshus, fjøs, låve og hønsehus.- og hvor jordveien og grensegjerdene fortsatt er synlig.

I eldre tid var det mange husmannsbruk under de største gardene i Furnes. Husmannsbrukene ble til i den store rydningsbolken i norsk historie fra 1700 til begynnelsen av 1900-tallet. I denne rydningsbolken var jordbruket ”livsnerven” i samfunnet, og det meste av gardsarbeidet ble utført med hest og manuell kraft. Gardbrukerne hadde behov for mye arbeidskraft, og mange arbeidstakere hadde behov for en boplass og et grunnlag for å livnære seg og sin familie. Husmannsbrukene ble heim for familier og arbeidskraft til jordbruket. Husmannsbrukene mangedoblet heimene og la grunnlaget for bosettingsmønsteret i bygdene. De bidro også i høy grad til å forme bygdemiljøet og bygdekulturen. Ved folketellingen i 1845 ble hele 264 boplasser registrert som husmannsplasser eller husmannsbruk i Furnes.

Brodal var husmannsplass under garden Pinnerud i Furnes. I 1900 ble plassen fradelt hovedbruket og solgt til Eivind Nilsen og kona Helene. Opprinnelig består Brodal av de tre plassene Pinnerudelvsvea, Lillesvea og Brusvea. Disse plassene lå inntil hverandre, og i 1930-årene ble flere mindre jordlapper dyrket slik at jordveien ble noenlunde sammenhengende. Helene ble den lengst gjenlevende av ektefellene, og i 1954 overdro hun Brodal til sønnen Ola. Han hadde gått i skomakerlære hos H. Rismyhr i Brumunddal og livnærte seg i Brodal som jordbruker, skomaker og salmaker til han i 1979 solgte eiendommen til ny eier.

I alle år med fast bosetting var det husdyr i Brodal. Til å begynne med var det bare våningshus på bruket, og kjelleren ble anvendt til husdyrrom. Senere ble det bygd fjøs, låve og hønsehus, og husene er bevart stort sett uendret.

I nærområdet til Brodal på begge sider av Vesleelva er det mange synlige kulturspor, spesielt rydninger og boplasser. Flere av rydningene er nå overgrodd, men murer etter hustufter og rydningsrøyser forteller at det i tidligere tid må ha bodd mye folk i området. Hva livnærte de seg av? Vi vet at det i eldre tid var behov for alle typer håndverkere i bygdene. Det var i alle måter sjølbergingssamfunn. Det ga mulighet for mange til å bruke erfaring og kunnskap til forskjellig tjenesteyting, og det ga igjen muligheter for bosetting. Noen få steinkast sør for Brodal ved Vesleelva er det synlige tufter etter sagbruk og mølle. Rennende vatn var energikilde til å drive vasshjul og kvernkall.

 

 

Bildet er fra 1944 og viser Helene Brodal med 4 av barna drikke kaffe på gårdsplassen. Fra høyre: Ole f. 1897 (sønn), Helga f. 1905 (datter), Mathea f. 1868 (søster), Helene f. 1870, Gudrun f. 1909 (datter).

Et av de kulturspor det knytter seg en spesiell historie til er ”Blænnkønnveien”. Det var adkomstvei til Brodal både fra nord og sør. I begynnelsen av 1890-årene ble det planlagt en vei fra Skjelset til Pinnerudbrua. Denne veien ville binde sammen flere mindre bygdeveier og ble vurdert som en god trasè. Amtstinget besluttet å gi tilskudd til veien, og anlegget ble påbegynt i 1893 og ble ferdig i 1896. På folkemunne ble denne veien kalt ”Blænnkønnveien” fordi arbeidskarene måtte få en del av lønna utbetalt i form av blandkorn i stedet for penger. Kommunen måtte spare på alle utgifter.

Furnes Historielag har lagt ned mye arbeid for å bevare Brodal som historisk referanse til husmannstida i landbruket og bygdene. ” Blænnkønnveien natur-og kultursti” er skiltet og tilgjengeligheten til kulturminner langs stien er forbedret.

Brodal - her ved utdeling av Verneprisen i 2013
Brodal er rasteplass for turgåere, og hvert år er stedet besøkt av skoleklasser, enkeltpersoner og grupper som vil oppleve gammel historie og ikke minst hvordan våre forfedre levde enkelt i nær kontakt med naturen.

Brodal brukes også til friluftsteater. I skråningen ovafor tunet er det bygd opp sittetribune med plass til 350 tilskuere.